Sola er grunnlaget for livet på jorden, men alt med måte. For mye sollys elder huden, gjør deg solbrent og øker drastisk risikoen for hudkreft. Mennesker med lys hud i snøkledte og fjellrike strøk er særlig utsatt, og oss er det mange av i Norge! Les hvordan du best bruker solkrem og andre produkter med solfaktor her.

Hva er UV-stråling?

Sollys består av et spektrum av stråling med ulik bølgelengde. Deler av spektrumet er synlig for oss mennesker og utgjør fargene vi kjenner. Ca. 10 % av sollyset er imidlertid ultrafiolette stråler (UV-stråler) som har en kortere bølgelengde enn det voksne kan se (barn kan faktisk se noen av dem).

Utifra bølgelengde skiller en mellom tre typer UV-stråling: UVA, UVB og UVC. Mesteparten av UVB og all UVC blokkeres av jordens atmosfære. Mengden UVA og UVB som slipper gjennom forårsaker kjemiske og biologiske reaksjoner i kroppen vår, på godt og vondt.

Hvorfor er UV-stråler farlige?

Overdreven UV-stråling skader hudcellenes DNA. Disse cellene begår “selvmord” og fremprovoserer en betennelsesreaksjon. Da blir huden din rød og øm og kort sagt solbrent. Naken hud kan bli solbrent på så lite som 10 minutter. Solbrentheten utvikler seg deretter i opptil 3 dager og kan få løse hudflak til å flasse i opptil 8 dager.

Gjentatt solbrenthet bygger seg opp over tid og øker faren for hudkreft, særlig føflekkreft og såkalt spinocellulært carcinom (SCC). Det er ingen sammenheng mellom hvor rød du blir og kreftrisikoen.

Eldes huden raskere av sollys?

Ja, på tre måter.

1. UV-stråling bremser celledelingen i hudcellene og brukes derfor i behandling mot psoriasis og andre sykdommer hvor produksjonen av hudceller har gått løpsk.
2. UV-stråling bryter opp kollagen, proteinet som holder vevet sammen i kroppen, deriblant huden.
3. UV-stråling ødelegger vitamin A i huden, som den trenger for å regulere aktiviteten til hudcellene.

Alt dette gjør at huden ikke klarer å erstatte døde hudceller like effektivt som før. Huden mister dermed tøyelighet og stivner til i rynker, i tillegg til at den kan virke mattere og gråere ved at smuss samler seg mellom de døde hudcellene. Du kan reversere noe av dette med en god nattkrem, men det beste er å forhindre skaden med solkrem.

Gjør UV-stråler egentlig noe nytte for seg?

UVB får kroppen til å produsere vitamin D, som er avgjørende for sunn benbygning, immunforsvar og produksjonen av serotinin - et signalstoff som bidrar til godt humør og god mental helse. Vitamin D finnes nesten ikke i noen matvarer, derfor anbefaler WHO 5-15 minutter sollys på hender, ansikt og armer 2-3 ganger i uken for å dekke kroppens behov. Med en god solkrem får du glede av alle fordelene med sollys uten skadevirkningene!

Hvordan fungerer solkrem?

Temmelig forenklet kan vi si at solkrem fungerer ved å benytte seg av et fysisk og/eller et kjemisk filter. Et fysisk filter blokkerer strålene når de treffer huden ved å reflektere de (vanligvis titandioksid og/eller sinkoksid). Et kjemisk filter omdanner UV-stråler til uskadelige bølgelengder. Som oftest inneholder en solkrem en kombinasjon av begge typer filtre.

For de fleste er ikke et kjemisk filter noe problem, men for visse allergier kan det virke irriterende. I så fall er en solkrem med bare et fysisk filter et smart valg. Merk at slik kremer vil ligge utenpå huden som et hvitt/grått lag.

En del lurer på om solkrem er helseskadelig eller kreftfremkallende. Ifølge Astma- og Allergiforbundet er det ikke påvist noen direkte helseskader av substanser i solkrem. Legemiddelmyndighetene i Norge og EU vurderer også kontinuerlig innholdet i solkremer. Er du imidlertid fortsatt bekymret kan du vurdere en solkrem med fysisk filter.

Hva betyr solfaktor?

Solfaktor beskriver solkremens evne til å blokkere visse UV-stråler. Solfaktoren oppgis vanligvis i skalaen SPF (Sun Protection Factor) som sier hvor liten brøkdel av UV-strålingen som slipper inn i huden. SPF 20 betyr at 1/20 går gjennom, SPF 50 at 1/50 går gjennom osv.

OBS: SPF gjelder kun UVB-stråling. Tidligere trodde man ikke UVA var farlig iom. at det ikke bidrar til solbrenthet, men dette er nå motbevist. EU-kommisjonen anbefaler derfor at all solkrem skal ha minimum ⅓ så høy solfaktor mot UVA som sin oppgitte SPF. Dette er imidlertid en veiledning og ikke en bindende regel, så se nøye på pakken! All vår solkrem oppfyller kravet.

Hvilken solfaktor trenger jeg?

Det avhenger av hudtypen din og hvor lenge du har tenkt å eksponere deg for sterkt sollys. Som en veldig forenklet tommelfingerregel kan du regne hvor lenge det tar for deg å bli solbrent uten krem og gange dette med SPF-verdien. Da finner du hvor lenge du kan bli eksponert uten å bli solbrent med denne solfaktoren. Blir du vanligvis solbrent etter 15 minutter kan du være ute i sola i 225 minutter (3,75 timer) med SPF 15.

NB: Merk at flere punkter spiller inn på regelen over!

• Smør deg inn 30 minutter før du går ut i sola slik at kremen trekker ordentlig inn i huden.
• Hvor ofte du tar på solkrem er viktig. Du bør påføre solkrem med jevne mellomrom og maks to timer mellom hver gang. Har du badet, tørket deg med håndklær eller svettet mye bør du påføre en ekstra gang.
• Hvor mye solkrem du tar på bør du også passe på. Mange bruker for lite solkrem, dette fører til at solbeskyttelsen blir lavere enn det en tror. Bruk en stor håndfull for en voksen kropp.
• Hvis solkremen er gammel kan den miste effekt. Sjekk holdbarhetsdatoen og om den har endret konsistens, farge eller lukt. (Unngå å oppbevare solkremen i direkte sollys eller høy temperatur).
• Årstid, tid på dagen og sted spiller en stor rolle på hvor kraftig UV-strålingen er.

En del liker å spøke med at solkrem er for pingler eller at de ikke bruker solkrem for å bli raskere brune. Slikt bør du ikke lytte til! Vi anbefaler at du bruker minimum solfaktor 15 og 30 hvis du skal på fjellet eller til sydlige strøk.

Hjelper det å ta solarium før sydenturen?

Ifølge Statens strålevern gir det å ta solarium før sydenturen liten beskyttelse. Huden herdes ved eksponering av UV-stråling, men dette skjer gradvis. Dersom en tar et par runder solarium for å bli brun vil ikke nødvendigvis huden tåle solen bedre. Det kan dermed gi en falsk trygghet å være litt brun fra noen økter i solarium. I tillegg blir solarium av de fleste hudleger sett på med skepsis pga. økt risiko for hudkreft.

Husk også at selvbruningskrem ikke er det samme som solkrem! Selv om du blir brunere ved selvbruningskrem så vil ikke huden tåle mer UV-stråling.

Hva skjer hvis jeg svetter eller bader?

All solkrem løser seg opp i vann, men det varierer mye fra solkrem til solkrem hvor lang tid det tar. Særlig svette er en utfordring siden den samler seg opp under kremen og kan få den til å renne ned i øynene med kraftig svie som resultat. Italienske Prep lager en egen solspray for fysisk aktivitet som vi definitivt anbefaler til strandvolleyball og i skisporet. Den holder seg godt på plass i møte med svette og renner ikke ned i øynene.

Til svømming er krem langt mer velegnet. Her kommer vannet utenfra og kan blokkeres av en fet krem. Se etter solkrem hvor det står spesifikt at den er vannavstøtende.

Ulike typer solkrem

Det vi vanligvis kaller solkrem fåes som

• Krem: Melkeaktig krem som smøres på med hendene og blir liggende en stund.
• Spray: Tyntflytende spray som trekker inn i huden

Krem (også kalt Sun Milk) kan inneholde flere fuktighetsgivende og pleiende ingredienser, og dermed kjennes mer lindrende og kjølende ut. Som en hovedregel anbefaler vi krem til deg med tørr eller sensitiv hud. Solkrem skal fysisk ligge utenpå huden og blokkere sollys, så du må bruke mer enn du tror og påføre ny krem straks alt har trukket inn i huden.

Spray tørker på sin side raskt på huden og fortsetter å gi vern. Fordelen er at du ikke blir like klebrig som med krem og altså ikke trekker med deg like mye sand eller lo. Spray er helst for deg med normal eller fet hud, eller som skal være mye i fysisk aktivitet.

Solkrem for barn

Barn har fra naturen langt sartere hud enn voksne. Spedbarn bør ikke utsettes for skarpt, direkte sollys overhodet - bruk solskjerm, soltelt o.l. i tillegg til solkrem. Større barn bør bruke høy solfaktor (à la SPF 50) og tiden deres i sterkt sollys bør begrenses. Det aller beste er en egen solkrem laget for barn med høyere vern og mildere ingredienser enn kun solfaktoren skulle tilsi.

Finnes det andre produkter med solfaktor?

Ja! De fleste solkremer er fuktighetskrem med tilsatt solfaktor. Som fuktighetskrem bedømt er mange solkremer ganske dårlige, med sur lukt og lite pleiende egenskaper (kunden bryr seg først og fremst om solfaktoren). Vi fører derfor gode håndkremer, ansiktskremer o.l. med solfaktor som utfører sine øvrige oppgaver på en bedre måte, i tillegg til ren solkrem med gode pleiende egenskaper.

Det er heller ingenting i veien for å formulere solfaktor i andre typer produkter. Vi fører blant annet leppepomade med SPF 25 siden leppene ellers er meget utsatt for solskader og tørke i skiløypa.

Hva med after sun?

Blir du solbrent trenger huden umiddelbar kjøling og lindring. Du bør unngå mer sol i noen dager slik at huden leges. Selv med solkrem kan man kjennes litt kokt ut etter lengre tid i solen. Da anbefaler vi en god aftersun lotion. Prep Aftersun Lotion inneholder naturlige ingredienser som aloe vera og skvalen som hjelper huden å reparere seg selv etter soling. Fåes også som spray.

Oppsummering

• Smør deg inn med solkrem 30 minutter før du går ut.
• Bruk høy solfaktor, det er bedre å bli litt mindre brun enn å bli brent!
• Bruk nok krem og påfør mer hver 2. time og etter bading.
• Ikke bruk gammel solkrem som har gått ut på dato og ikke la solkremen ligge i solsteiken.
• Unngå å være i sola uten pauser og pass spesielt på mellom 12-15.
• Det er lurt å ha med en hatt, solbriller og klær til å dekke deg til dersom du har fått nok sol.
• Husk at solarium eller selvbruningskrem ikke er noen god forberedelse på sydenturen.

Hvor sjekker jeg UV-varsel?

Mengden UV-stråling er ikke konstant og kan variere utifra årstid, tid på døgnet og sted. Vi anbefaler å sjekke UV-varsel hos YR eller sider som Sunburn map. Sannsynligvis har din smarttelefon også innebygd værvarsel som kan vise UV-indeksen.