Guide til parfymer

Parfyme er fellesbetegnelsen for alle miksturer som primært skal sette god lukt. Mens noen brukes rett på huden inngår andre som ingrediens i alt fra såpe til tøymykner. Alle parfymer består av:

Duftessens: Aromatiske stoffer som setter selve duftene. De fleste er eteriske oljer fra planter.

Bindemidler: Stoffer som bestemmer hvor raskt parfymen fordamper og enkeltduftene kommer frem.

Løsemidler: Stoffer som holder parfymen flytende, ofte etanol og/eller vann.

Mennesker har lagd parfymer siden oldtidens Mesopotamia. Ordet parfyme skriver seg fra latinsk perfumare, bokstavelig talt "å gjennomrøyke", altså å sette lukt. De første parfymene var relativt enkle, eteriske oljer fra blomster og krydder med lav konsentrasjon.

Moderne parfymer slekter mest på de som ble introdusert på slutten av 1800-tallet, da syntetiske aromaer muliggjorde sofistikert duftblanding og nye bindemidler tillot lengre varighet.

Grovt sett finnes det 4 klasser parfyme, gruppert etter hvor stor konsentrasjonen av aromatiske forbindelser er:

Parfum | Eau de Parfum | Eau de de Toilette | Cologne

En mer konsentrert parfyme vil som hovedregel vare lengre og virke drøyere enn en mindre konsentrert variant, og dette vil gjenspeile seg i prisen (såfremt selve duftstoffene er like eksklusive). Det er imidlertid slett ikke alltid at høyere konsentrasjon er bedre - mange kan foretrekke parfymer med lav konsentrasjon for en mindre påtrengende godlukt.

Siden det moderne parfymefaget har sitt utspring i Frankrike har klassene franske navn. Ulike merker bruker betegnelsene litt ulikt, derfor er konsentrasjonene omtrentlige verdier. 

NB: Parfum, også kalt "ren parfyme", er så sterk at de færreste selger den til privatpersoner. Vi fører ikke denne typen.

De fleste parfymer består av flere ulike dufter som gradvis kommer til uttrykk over dagen. Kunsten å lage en god parfyme består i å kombinere dufter som går godt overens, samt å komponere bindemidler og løsemidler slik at duftene fordamper i ulik takt og avløser hverandre på en behagelig måte etterhvert som parfymen varmes opp av huden.

Luktene grupperes i "noter" ut i fra hvor raskt de framtrer etter påføring. Samme duft kan brukes til forskjellige noter, alt etter når parfymøren ønsker at duften skal komme til uttrykk.

Luktesansen er tett koblet til hukommelsen vår, så hvordan en person lukter vekker straks til live minner hos oss og farger ubevisst inntrykket vårt av han eller henne. Gode parfymer lukter derfor ikke bare behagelig, men også særpreget. Eksotiske dufter setter lettere setter fart på assosiasjonsevnen vår uten å drukne i mengden, selv om selve parfymen er subtil.

For å få en eksotisk lukt må man bruke eksotiske ingredienser. Sjeldne aromastoffer som må dyrkes og destilleres med omhu resulterer naturlig nok i en mer eksklusiv parfyme enn vanligere duftstoffer som kan framstilles industrielt. Å komponere de rette duftene sammen med de rette bindemidlene for at duftene skal avrunde og avløse hverandre er også et krevende håndverk, som skiller "designerparfyme" fra generiske produkter.

Dette merker man umiddelbart når man prøver de fleste parfymer produsert på lisens for store klesmerker - de fleste lukter det samme og vekker for oss ikke andre assosiasjoner enn til billig deodorant. Et vanlig knep er å bruke ekstremt hissige toppnoter og svake bindemidler slik at parfymen gir et overveldende førsteinntrykk som raskt forsvinner helt.

Kvalitetsparfyme, derimot, bringer godlukt du ikke finner noen andre steder, og i noen tilfeller ikke ante eksisterte, som varer hele dagen og forutsigbart endrer karakter.

De fleste parfymer kommer i flasker med spraydyse, som gir en dusj per trykk. Hold dysen på minst 20 cm avstand og gi dysen et kort, bestemt trykk. Du trenger ikke trykke dysen helt ned - det er lurt å være restriktiv med en ny parfyme før du får en følelse for hvor konsentrert den er. Som hovedregel er det bedre med litt for lite parfyme enn for mye.