Dagens ingrediens vokser som et ugras og bekjemper malaria. Hva er egentlig eukalyptus og hvorfor putter man det i aftershave?

Eukalyptus er et tre i myrtefamilien som vokser naturlig i Australia, Tasmania og på øygruppene omkring. For tusenvis år siden, da klimaet var varmere enn i dag, grodde eukalyptus så langt nord som på Grønland. Det finnes minst 700 ulike arter, hvorav ca. 300 produserer olje.

Eukalyptus betyr «godt tildekket» på gresk siden kronbladene på blomsten vokser sammen til en kapsel som så faller av. Treet har tykke, oljefylte blader som man høster eukalyptusolje fra. Stort sett all eukalyptus-olje på markedet kommer fra arten Eukalyptus globulus.

Planten kalles fra gammelt av «febertre» siden den vokser fort og suger til seg store mengder vann, og dermed tørker ut våtmarker som ellers ville blitt yngleplass for malariamygg. På 1800-tallet ble eukalyptus plantet i stor stil langs Middelhavskysten for å hindre spredning av malariafeber. Siden visse arter gror høyt og snorrett utviklet det seg en «eukalyptus-craze» i California på 1850-tallet, hvor alle slags firma spekulerte i eukalyptus-dyrking til telefonstolper, byggemateriale og brensel til damplokomotiv.

Høsting av eukalyptusolje i Victoria, Australia, ca. 1890. Oljen dampes ut av bladene i en kjele.

I likhet med sandeltre ble eukalyptus brukt i stor stil til å rense sår og stoppe infeksjoner før oppdagelsen av antibiotika. Innen kinesisk, indisk og gresk medisin brukes eukalyptusolje som bakteriedrepende middel, noe europeiske sykehus videreførte mot slutten av 1800-tallet.

I dag ønsker Verdens helseorganisasjon (WHO) å begrense bruken av antibiotika for at ikke antibiotika-resistente bakterier skal bli et uhåndterlig problem. Derfor forskes det intenst på om tradisjonelle, bakteriedrepende alternativer faktisk fungerer eller om de baserer seg på udokumenterbar overtro.



Resultatene for eukalyptus er så langt lovende: Blant annet fant et forskerteam at olje fra Eucalyptus camaldulensis reagerte synergisk med antibiotika og tok knekken på multiresistente bakterier meget raskt - inntil 6 timer etter inkubasjon (kilde).

Takket være god duft, relativt enkel tilgang og desinfiserende egenskaper ble eukalyptusolje raskt en foretrukket ingrediens i barbersaker under eukalyptus-boomen på midten av 1800-tallet. Eukalyptus har en frisk lukt som umiddelbart kjennes «ren» ut, i tillegg til at den spiller veldig godt på lag med peppermynte og mentol. Hvis du liker oppkvikkende, klassiske dufter er med andre ord produkter med eukalyptus noe for deg!

Eukalyptusolje er mettet med den organiske forbindelsen 1,8-cineol som fungerer lindrende på irritert hud. Dermed er eukalyptus en «no-brainer» i aftershave, som nettopp skal desinfisere og lindre barbert hud, samt fin å ha i såper og deodoranter til sensitiv hud. Som en bonus kan de fleste insekter ikke fordra lukten!

Siden eukalyptus fra starten har blitt brukt i produkter både til kvinner og menn gir den ikke så ensporet «maskuline» assosiasjoner som enkelte andre ingredienser. Særlig italienske produsenter, som Depot og Proraso, er glade i eukalyptus siden treet dyrkes lokalt.

Eukalyptus-artene som blir brukt til hudpleie står ikke i fare for å bli utryddet. Tvert i mot har enkelte kritisert særlig plantasjene i California for å fordrive eikeskog og tilhørende biomangfold. Undersøkelser tyder på at mangfoldet av insekter og dyr i plantasjene er like stort som før, men med andre arter enn tidligere. Våre produsenter bruker primært eukalyptus fra Australia og middelhavsområdet.