Barberingens historie

Omlag 100.000 år gamle hulemalerier vitner om huleboere som begynte å plukke ut ansiktshår med primitive pinsetter laget av stein eller skjell. Vi vet ikke helt hvorfor denne praksisen oppstod, men noen teorier eksisterer: Den første er at teknologien endelig ble tilgjengelig. En annen teori hevder det var for å bli kvitt lus og andre parasitter. En tredje teori mener at vi begynte med nappingen for å gjøre det klinkende klart at vi er annerledes enn apene.

Det vi vet med sikkerhet er at barbering var knyttet til religiøse idéer fra et tidlig tidspunkt. Stammens sjaman var ofte også dens barberer. Hår ble sett på som en transportåre for ånder av ulike slag, og etter en kveld med vill dansing hvor man ristet åndene ut av håret, kuttet sjamanen det av slik at ikke åndene fant veien tilbake. Sjamanen hadde naturligvis langt hår, da han hadde behov for å prate med alle åndene som hadde tilholdssted der.

Rundt 30.000 år siden var menneskene leie av å nappe ut hår, og begynte å ta i bruk kniver som var skarpe nok til å barbere seg med. Hår er ganske sterkt, faktisk like sterkt som kobbertråd, så knivene av flintsten ble raskt sløve og ubrukelige. Før å døyve smertene denne primitive barberingen medførte, smurte de inn ansiktet med leire fra elvene. Ganske raskt begynte de å foretrekke leiren som var rike på vitamin A. Vitamin A, sammen med vitamin E, er noe vi fortsatt bruker i etterbarberingskremer, på grunn av deres lindrende egenskaper. Denne primitive aftershaven var også opphavet til ansiktstatoveringer da pigmenter i gjørmen farget arrene mørke.

For rundt 5000 år siden fikk flintkniven en rival da menneskene begynte å arbeide med metaller. Barberkniver av kobberlegering begynte å dukke opp i Egypt og India. Egypterne var spesielt entusiastiske når det kom til hårfjerning. Mengden hår på kroppen bestemte hvor i det sosiale hierarkiet man befant seg. Jo mindre hår på kroppen, jo høyere opp på den sosiale rangstigen.

Militære anliggender har også lagt premisser for skjegg og barbering. I mange forskjellige riker og sivilisasjoner gjennom tidene har skjegget vært et tegn på manndom, og i overført betydning – ferdigheter på slagmarken. I antikkens Hellas var skjegget gjenstand for beundring, og man pleiet det jevnlig med olje og stylister. Alexander den store derimot, beordret alle soldatene til å barbere seg siden skjegget fungerte som et fortreffelig håndtak som fiendene kunne benytte seg av. Til tross for stor motstand ble fraværet av skjegg noe militæret fortsatte med, og innen Alexander den store dro hjem for å drikke seg i hjel, hadde trenden spredd seg til det sivile liv.

Gjennom handel spredde barberingstrenden seg fra Hellas og over til Romerike. Der hadde skjegg vært populært over lengre tid, men Alexander den stores arv var vanskelig å stoppe. General Scipio Africanus ble den første romerske kjendisen som begynte å barbere seg daglig. Julius Cæsar var en større fan av å nappe skjegget, og hans nybarberte look ble raskt den rådende moten. Rikfolk sørget for å ha barberer i hjemmet, alle andre frekventerte enten innendørs barbersalonger eller en krakk på torget, noe som ofte førte til uhell. Når barbereren var ferdig med barberingen var det også hans jobb å lappe sammen ansiktet, noe som ble gjort ved å påføre en smørje av parfymerte salver og edderkoppnett dynket i olivenolje og eddik. Hvis man fikk usmak av å bli barbert på det viset, kunne man alltids bruke en hårfjerningskrem som inneholdt bl.a. kvae, tjære, geitegalle, flaggermusblod og pulveriserte slanger. Romerske barbermoter var som oftest diktert av hvem som var keiser. Markus Aurelius tok det et steg lengre og barberte hele hodet. Keiser Hadrian derimot, hadde fjeset fullt av vorter og arr fra slagmarken, og sørget således for å gi helskjegg en renessanse.

Gjennom middelalderen holdt ulike statsledere forskjellig skjeggpolicy. Ivan den grusomme, tsar av Russland og sannsynligvis den mest ustabile herskeren siden Caligula, satte skjegget så høyt at hvis du barberte bort ditt, kunne du havne i klammeri med en flokk utsultede jaktbikkjer mens Ivan heiet fra sidelinjen. Hans etterkommer, Peter den store, la skatter på skjegg og barberte adelen på egenhånd med en meget ustødig hånd.

Den profesjonelle barbereren

Hvis du dro til din lokale barberer i riktig gamle dager, var det mulig å få tjenester som barbering, hårklipp, manikyr, årelating, fjerning av betente mandler, tanntrekking og amputering. Dette var bare naturlig siden hendene deres var presisjonsinstrumenter fra før. Det er fra denne perioden de tradisjonelle hvit- og rødstripete barber poles-ene har sitt opphav. De ble tatt i bruk av to grunner. For det første for at pasienten skulle ha noe å holde tak i når kirurgen eller tannlegen arbeidet – svært nødvendig siden de ikke hadde noen form for bedøvelse. Den andre grunnen er at barbereren hang bandasjer til tørk på dem, og når vinden tok fatt i bandasjene snodde de seg rundt stangen, slik at mønsteret vi kjenner i dag tok form.

Rundt 1680 så den første barberkniven dagens lys i Sheffield, England, og noen få år senere skrev Jean-Jaques Perret ”La Pognotomie”, eller ”Kunsten å barbere seg selv”. Det var en uhyre radikal idé å tenke at vanlige menn kunne barbere seg selv, en oppgave som kun tilhørte profesjonelle barberere. Drømmen om å barbere seg selv lå likevel et stykke frem i tid. I 1847 patenterte William Henson designet for den første suksessrike barberkniven. Den så ut som en miniatyr-ljå, og banet vei for en rekke hudpleieprodukter for herrer. Barbersåper, barberkremer, lotions og lignende ble plutselig å finne i butikkene.

Mot slutten av 1800-tallet i Chicago åpnet den første barberskolen i verden, og trenden var oppadstigende igjen. Etterhvert dukket det opp barbersalonger her og der hvor man kunne få barberinger av ypperste klasse, samtidig som det var en naturlig plass å henge, prate tull og få med seg siste sladder.

Moderne tider

I 1901 begynte King Camp Gillette sammen med ingeniører fra MIT å designe det som skulle gjøre Gillettes ansikt kjent i de mest perifere områder og samtidig gjøre han ufyselig rik. Den tradisjonelle barberhøvelen med utskiftbare barberblader viste seg å være en suksess. I hans første år solgte han 51 høvler og 168 blader. Innen 1915 hadde det årlige salget økt til 450 000 høvler og 70 millioner blader.

Ingenting har gjort barbering så populært som første verdenskrig. Den amerikanske hæren trengte menn til å mate fiendens maskingeværer med, og majoriteten av disse soldatene kom fra landsbygda - skjeggete og ustelte. Hæren barberte bort alt skjegg og hår, og forklarte det med at gassmasken ville passe bedre, selv om lus var den egentlige årsaken. Parallelt med dette hadde King Camp Gillette patentert den tradisjonelle barberhøvelen og ble leverandør for det amerikanske forsvaret. Enhver soldat som ble skipet til Europa ble utstyrt med en tradisjonell barberhøvel. Når soldatene returnerte, tok de med seg barberingsvanene sine hjem. Denne gangen også spredde trenden seg til det sivile liv - snart kvittet alle seg med skjegget sitt og tok til barbering.

Da sekstitallet kom, ble skjegget en reaksjonær statement. Unge menn i hele vesten kastet barberhøvelen og tok på seg steinvaskede jeans, røyket marijuana, lot håret gro og hørte på musikk som foreldrene mente var ulyder og støy. Musikerne var generelt sene med å la skjegg og hår gro, siden det var først og fremst en politisk statement, ikke en mote. Samfunnet forøvrig var forferdet over at sønnene hadde kastet barberhøvelen, og skjegg ble raskt forbudt på i fleste store selskaper. Slike policyer er fortsatt i kraft i mange selskaper i dag. Noen selskaper tillater å ha et skjegg, men ikke til å gro det ut – det må man gjøre i løpet av ferien.

I 1970 kom produsenten Wilkinson Sword ut med sin ”Bonded shaving system” som bestod av ett blad som satt fast i en plastbeholder som passet kun til Wilkinson Sword høvelen. Dette markerer begynnelsen på et ullent kapittel i barberingens histore som varer helt frem til i dag. Året etter svarte Gillette med sin to-bladers Trac II som hevdet at to blader ga en bedre barbering enn ett blad - våpenkappløpet var i gang! Enogtyve år senere introduserte Gillette den første høvelen med tre blader - Mach3 og salget økte med 50 prosent. Schick, som hadde samme eier som Wilkinson Sword, lanserte 5 år senere høvelen Quattro med fire blader. Gillette så ingen grunn til å stanse der - så med hele fem blader så Gillette Fusion dagens lys. Andre versjoner av samme høvel ble raskt lansert med ulike fargekombinasjoner og aloe vera-stripe over bladene. Og til slutt - Fusion ProGlide med en vibrator i skaftet. Kan dette ha en sammenheng med at Procter & Gamble som eier Gillette også eier Duracell? Ikke vet vi, men foreløpig finnes det ikke vitenskapelige bevis for at vibreringen har en positiv effekt på barberingen. Vi følger spent med på hva neste påfunn blir!