Barberhøvelens historie
En barberhøvel er et verktøy som brukes til fjerning av hår. På grunn av at barberbladet kun stikker litt ut fra barberhøvelens hode gikk barberhøvelen tradisjonelt sett under betegnelsen "safety razor". Dette er fordi den ble sett på som et tryggere verktøy enn en barberkniv. En tradisjonell barberhøvel går også under navnet DE-høvel (double edge) pga. at den kan brukes på begge sider. Barbering med en tradisjonell barberhøvel var den dominerende måten å fjerne ansiktshår på i de industrialiserte landene i perioden fra første verdenskrig til 1970-årene. Siden har flerbladshøvler overtatt store deler av markedet. I Europa og USA er det nå få personer som bruker en tradisjonell barberhøvel, mens den fortsatt er populær i land som Japan, India, Pakistan og Egypt. I de senere år har imidlertid den tradisjonelle barberhøvelen økt i popularitet. Mange mener dette både er pga. høvelens overraskende gode komfort og resultatet man får av barbering med denne type høvel, samtidig som Gillette har satt prisene for høyt på sine Fusion-modeller.
Før barberhøvelen ble funnet opp var barbering med barberkniv den vanligste måten å fjerne ansiktshår på. Dette var imidlertid ofte tidkrevende og mange foretrakk å la seg barbere hos en frisør eller barberer. Flere ulike produsenter arbeidet derfor med å lansere en enklere måte å barbere seg på. Den første barberhøvelen kom på markedet i Storbritannia i 1874. Designet minnet om en høvel som brukes til å skjære spon og tre. Senere kom høvler der en type knivblad var påmontert og produsenter som Mulcuto, Henckels, Rapide, Kampfe Star og Wilkinson Empire solgte denne typen høvler frem til 1940-årene.
I 1901 utviklet King Camp Gillette sammen med William Nickerson en barberhøvel med et tynt, dobbelsidig barberblad av stål. I motsetning til barberkniver eller tidligere versjoner av barberhøvelen måtte denne ikke lengre slipes og stroppes, men kunne byttes ut med et nytt blad når det begynte å bli sløvt. Til noenlunde samme tid lanserte ROMI-fabrikken i Solingen, Tyskland, under eier Robert Middeldorf et lignende system på det tyske markedet, men det ble aldri en suksess. Allerede i 1904 kunne Gillette som den gang holdt til i Boston produsere 90 000 barberhøvler og 10 000 barberblader. Dette skapte et helt nytt marked for barberblader og andre produsenter designet sine høvler til å passe med Gillette-standarden.
En ny milepæl for Gillette skjedde i 1917 da firmaet firmaet fikk en kontrakt med den amerikanske hæren om å utstyre hver soldat med en Gillette-høvel. På denne tiden var gassmasken blitt en viktig beskyttelse i skyttergravene. Dette krevde at soldaten barberte seg hver dag, noe som før den tid ikke var vanlig. Mange mener at denne daglige barberingen etter hvert spredde seg til resten av den mannlige befolkningen.
På 1950-tallet lanserte Wilkinson Sword barberblader av rustfritt stål, noe som økte komforten under barbering. Selv om Gillette-standarden var den mest utbredte var det også andre barberbladvarianter på markedet. Den mest suksessfulle varianten var injectorhøvelen. Den ble funnet opp av den pensjonerte offiseren Jacob Schick i 1921, og var også kjent som magazine repeating razor. I denne typen høvel settes et nytt blad berøringsløst inn i høvelen ved hjelp av et magasin som presser det nye bladet inn og det gamle ut. I 1928 solgte Schick virksomheten til Eversharp, Inc, pga. at han mente at våtbarbering ville dø ut etter barbermaskinens oppfinnelse. Eversharp ga virksomheten navnet Schick Safety Razor Company og fusjonerte i 1933 med Wilkinson Sword.
På 1970-tallet begynte de store produsentene som Gillette og Wilkinson å fremstille sine egne typer barbersystemer der kun produsentens egne barberblader passer til høvelen. Dette førte til en stor uttynning av markedet og mange produsenter av barberblader gikk konkurs. De siste årene har trenden vært at produsentene konkurrerer om å ha flest mulig blader. I takt med utviklingen har prisene på barberblader fra Gillette og Wilkinson Sword økt kraftig. I Norge regnes det med at Gillette i dag har ca. 99% av markedsandelen.
Trykk her for å se vårt utvalg av tradisjonelle barberhøvler!
Før barberhøvelen ble funnet opp var barbering med barberkniv den vanligste måten å fjerne ansiktshår på. Dette var imidlertid ofte tidkrevende og mange foretrakk å la seg barbere hos en frisør eller barberer. Flere ulike produsenter arbeidet derfor med å lansere en enklere måte å barbere seg på. Den første barberhøvelen kom på markedet i Storbritannia i 1874. Designet minnet om en høvel som brukes til å skjære spon og tre. Senere kom høvler der en type knivblad var påmontert og produsenter som Mulcuto, Henckels, Rapide, Kampfe Star og Wilkinson Empire solgte denne typen høvler frem til 1940-årene.
I 1901 utviklet King Camp Gillette sammen med William Nickerson en barberhøvel med et tynt, dobbelsidig barberblad av stål. I motsetning til barberkniver eller tidligere versjoner av barberhøvelen måtte denne ikke lengre slipes og stroppes, men kunne byttes ut med et nytt blad når det begynte å bli sløvt. Til noenlunde samme tid lanserte ROMI-fabrikken i Solingen, Tyskland, under eier Robert Middeldorf et lignende system på det tyske markedet, men det ble aldri en suksess. Allerede i 1904 kunne Gillette som den gang holdt til i Boston produsere 90 000 barberhøvler og 10 000 barberblader. Dette skapte et helt nytt marked for barberblader og andre produsenter designet sine høvler til å passe med Gillette-standarden. En ny milepæl for Gillette skjedde i 1917 da firmaet firmaet fikk en kontrakt med den amerikanske hæren om å utstyre hver soldat med en Gillette-høvel. På denne tiden var gassmasken blitt en viktig beskyttelse i skyttergravene. Dette krevde at soldaten barberte seg hver dag, noe som før den tid ikke var vanlig. Mange mener at denne daglige barberingen etter hvert spredde seg til resten av den mannlige befolkningen.
På 1950-tallet lanserte Wilkinson Sword barberblader av rustfritt stål, noe som økte komforten under barbering. Selv om Gillette-standarden var den mest utbredte var det også andre barberbladvarianter på markedet. Den mest suksessfulle varianten var injectorhøvelen. Den ble funnet opp av den pensjonerte offiseren Jacob Schick i 1921, og var også kjent som magazine repeating razor. I denne typen høvel settes et nytt blad berøringsløst inn i høvelen ved hjelp av et magasin som presser det nye bladet inn og det gamle ut. I 1928 solgte Schick virksomheten til Eversharp, Inc, pga. at han mente at våtbarbering ville dø ut etter barbermaskinens oppfinnelse. Eversharp ga virksomheten navnet Schick Safety Razor Company og fusjonerte i 1933 med Wilkinson Sword.
På 1970-tallet begynte de store produsentene som Gillette og Wilkinson å fremstille sine egne typer barbersystemer der kun produsentens egne barberblader passer til høvelen. Dette førte til en stor uttynning av markedet og mange produsenter av barberblader gikk konkurs. De siste årene har trenden vært at produsentene konkurrerer om å ha flest mulig blader. I takt med utviklingen har prisene på barberblader fra Gillette og Wilkinson Sword økt kraftig. I Norge regnes det med at Gillette i dag har ca. 99% av markedsandelen.
Trykk her for å se vårt utvalg av tradisjonelle barberhøvler!
